Om Rosenli

Rosenli ligger i flotte, grønne omgivelser. Eiendommen er på 27 mål, der over halvparten er opparbeidet grøntareal. Vi har en lekeplass og grillområde med 3 murte utegriller som fritt kan benyttes av beboere. Ned mot sjøen ligger det en fotballbane. Stranden ved borettslaget er en offentlig badestrand, og det går en populær tursti fra Breivik til Hillevågsvannet.

Borettslaget består av 265 leiligheter, fordelt på 65 treroms og 100 toromsleiligheter i høyblokkene og 40 ettroms, 20 femroms og 40 fireromsleiligheter i lavblokkene. I tillegg eier borettslaget Edlandshuset, et flott selskapslokale som leies ut til beboere og andre.

Friområder

Rosenli ligger «ute på landet» – i det grønne. Eiendommen er på totalt 27 mål, over halvparten er opparbeidet grøntareal, bed, busker og plen med mange muligheter for uteliv og lek for gammel og ung.  Det er lekeplass for barna nede på plenen og fotballbane på kommunens område lenger ned mot sjøen. Stranden ved borettslaget er offentlig badestrand og kommunen setter opp stupebrett og stiger hver sommer.  Her er det derfor et yrende badeliv når været tillater det. Langs sjøen, helt fra Breivig til Hillevågs-vatnet, går det en gangvei som har blitt svært populær – dette har blitt et av de flotteste friområder i kommunen. Benkene som står ved Pannevigsbukten, er plassert der av B/L Rosenli. Gjennom samarbeid med kommunen påfylles stranden sand når vi ber om det. For å øke trivselen har borettslaget, i samarbeid med en landskapsarkitekt, opparbeidet gangveier med belysning og beplantning. Det er eget grillanlegg med 3 murte utegriller og tak, så det er mulig å grille og kose seg ute om det skulle regne. Her er det også benker man kan slå seg ned på. Waisenhustomten som ligger sør for oss mot Emmausbukten, er også i hovedsak regulert som friområde.

På Rosenli, kan du også finne mange viltvoksende planter. Torstein Haugen har kartlagt og dokumentert nesten 100 ville planter i området Rosenli. Les rapporten hans her.

Busstopp

Det er ikke langt til bussholdeplass for rute 4. Fra «rundkjøringen» ved Edlandshuset, går det 4 busser i timen mot sentrum i vanlig arbeidstid. Er du usikker på når bussen går, så ta 3 over hel eller 3 over halv som går alle dager.

Post

Utleveringssted for pakkepost, rekommanderte sendinger etc. er per 20.04.2018 Kjelvene Post i Butikk, Coop Mega i Støperigården, Støperigaten 24, 4014 Stavanger.

Foto: Lavblokkene og fjorden sett ovenifra.

Historien om Rosenli

Opprinnelig var Rosenli en parsell av gården Digernes. I 1899 ble parsellen kjøpt av Leonor Alexander Mydland som anla en stor hage på eiendommen, og som bygget Rosenli 12, det som vi i dag kaller «Edlandshuset» men som kunne like gjerne og kanskje heller burde hett Mydlandshuset. Han bodde i det i over 42 år.

Foto: Lavblokkene sett fra utsiden.

Rosenli på 50-tallet

Her dyrket han bær og frukt til fremstilling av fruktvin («Mydland’s Madeira»), som han solgte gjennom Vinmonopolet. Spesielt morellvinen var viden kjent, også langt utenfor landets grenser. L.A.Mydland hadde fått flere medaljer for morellvinen sin, også fra internasjonale utstillinger. Vinen ble laget i kjelleren i Rosenli 12. Her produserte han også kjøtthermetikk en tid, som ble markedsført under navnet: «Speiderproviant». Det var L.A. Mydland som ga navnet Rosenli, til eiendommen.

Mydland startet i 1912 opp med produksjon av hermetikk i Rennesøygaten 20, «L.A.Mydland Canning Co.».    Men det gikk desverre galt,  ca i 1926 gikk L.A.Mydland konkurs og Stavanger Sparekasse ble eiere av Rosenli. Hermetikkfabrikken ble formelt oppløst i 1926.

1928 kjøpte Guttorm og Ragnhild Edland, Rosenli av Stavanger Sparekasse.  Guttorm var kommuneagronom på kommunegården der hvor Stavanger Universitetssykehus ligger i dag. Kommunegården strakk seg fra Vålandspipå og like ned til Bekkefaret.   De flyttet da til Rosenli, og inn i de gamle gårdshuset på Digrenes, med adresse Hetlandsmarken 36. Husene lå omtrent midt i mellom Digranesveien 21 og 23, midt i gaten.

Hetlandsmarken 36

Mydland fikk fortsette å bo i Rosenli 12 mot å betale leie, som for det meste besto av vin,  som Guttorm måtte omsette i penger.  Guttorm og Ragnhild fikk 9 barn (6 gutter og 3 jenter), som ble til god hjelp i gartneriet.

På det meste bodde det 12 personer i det lille våningshuset, Hetlandsmarken 36. (Foreldrene, 9 barn og en tjenestejente.)

Familien Edland produserte alle slags tenkelige vekster: gulrøtter, neper, kål, poteter, tomater, agurker, meloner, druer og av blomster var det særlig roser, julegleder, alpefioler og krysantemum. En del ble solgt på torget hver lørdag, men det var Jåtten fellessalg som kjøpte det meste av grønnsakene. Under krigen ble det også dyrket spinat, som ble hermetisert, og det var Stavangerfjord Packing som kjøpte det meste av avlingen.

15 august, 1942 døde L.A. Mydland, og resten av familien flyttet ut av Rosenli 12 og inn i huset til sønnen i Wyllerhuset nede i Granli. ( Huset ble revet i 1982.)

Sønnen Magnus hadde kjøpt denne eiendommen i 1936 og han fulgte sin fars fotspor når det  gjaldt vinproduksjon . Han reiste til California og studerte vinlegging.  I Granli produserte Magnus vin helt fram til begynnelsen av 1950 årene.  Under krigen produserte Magnus syltetøy, og det ga ham tilgang til større mengder sukker som han lurte unna og brukte til vinlegging.

Foto: Planter fra nærområdet.
Foto: En benk fra nærområdet med utsikt over fjorden.

Rosenli 12, Edlandshuset

På slutten av krigen flyttet familien Edland opp i Rosenli 12.  Den eldste av sønnene, Tor, som har bodd i borettslaget  vårt og har vært kilde til det  meste av stoffet, forteller at det var en litt av en overgang og flytte opp i det svære huset.  En 17 mai etter krigen hadde brødrene Edland sammen med kamerater feiret dagen i «Edlandshuset». De hadde pyntet opp stuen med bla. bånd i rødt hvitt og blått , som ble hengt opp fra vegg til vegg. Ragnhild mor til Tor, var streng på at etter en fest skulle det ryddes opp umiddelbart. Så på morgenkvisten, tok de ned båndene i nasjonalfargene, og snek seg inn i fjøset på Waisenhuset. Her ble båndene knyttet rundt grisene.  Så når gårds bestyreren skulle inn i fjøset på morgenen for å foreta fjøsstellet, fikk han seg en overraskelse.

I 1967 ble eiendommen tvangsekspropriert av kommunen for kr 807.000-.  3 måneder senere solgte kommunen tomten til Stavanger Boligbyggelag for kr. 622.000. Da var veier og friareal trukket fra. Og i 1969 ble byggingen av høyblokkene påbegynt. Først Rosenli 15, som var innflyttingsklar på høsten 1971. De første som flyttet inn var i de nederste etasjene, og datoen var 20 september. I Rosenli 17 flyttet de første inn juni 1972. Og i lavblokkene var de første leilighetene i Digranesveien 9 klar 20 juni 1973, og de siste flyttet inn i Digranesveien 27,  februar 1974.

Under byggingen av blokkene ble 1 etg i Rosenli 12 brukt som anleggskontor, i 2 etg. var det en leilighet.  Det verserte planer om å rive huset når blokkene var ferdige. Hvilken tragedie det hadde vært!  I 1976 ble det utført en større renovering av huset, bla. nye vinduer. 1 etg. ble innredet til å passe for skolefritidshjem for 1 – 3 klassinger.

Arnt Olav Flønes

BL Rosenli utga i 2003 boken «Historien om Rosenli», skrevet av Gunnar Roaldkvam, daværende leder Christian Nedland ble intervjuet på NRK lokalen av Engwall Pahr Iversen. Intervjuet kan du høre her.

Du kan også les hele historien i boken. Boken er på 50 sider og inneholder masse bilder og illustrasjoner som tidligere ikke er publisert. Pris for boken er kr 100,- + porto og kan bestilles hos vaktmester.